Gatekunst!

 - Gatekunst er visull kunst som er flyttet ut i det offentlige rom. 

Mange forbinder gatekunst med graffiti, men det er så mykje meir. Kunsten blir utført i mange forskjellige varianter og størrelser ved for eksempel skulpturer, plakater, graffiti, sjablonger o.s.v. Gatekunstnerene har ulike budskap i kunsten, men mange uttrykker sine meninger og tanker om for eksempel politikk og andre aktuelle temaer. Gatekunsten viser også ofte eit brennande engasjement for samfunnet. Gatekunstnerene har ofte ulike budskap og publikum kan tolke motivene på mange ulike måter.

 
Denne typen kunst er ulovlig, og derfor tror jeg det er mange mennesker som har negative tanker om gatekunst. Eg synest ikkje dette burde vere ulovlig, det er mange flinke kunstnere som kan vise det gjennom gate kunst, og dette er kunst som når frem til mange. Det kunne heller komt regler om kor det hadde vore lov, og i kva grad.  


Gatekunsten har ein mye friere form enn galleri kunst, og det er ein stor forskjell mellom desse. Gratis kunst i byrommet når fram til langt fleire mennesker enn på galleriet. 
Mange av dei kjende gatekunstverka havner på galleri seinare. Dette er for å vise alle dei som ikkje har fått dese med seg, og blir vist til alle som er interresert i å gå på galleri. Eg synest gatekunst høyrer hjemme på gata og kan miste mye av krafta i eit galleri. Man skal skille det som er gjort ute og det som gjøres inne.  Dei kusntverka som kjem inn på galleri er ikke lenger street art. For en gatekunstner er det ikke noe mål om å imitere det du gjør på gata når du jobber med lerret. Innendørs har man mye av det man mangler når man er ute som f.eks rolige omgivelser, tilgang på mer maleutstyr og viktigst av alt; tid. Eg meiner gatekunst skal vere noko eige, og viss gate kunstverka blir sett inn på galleri, forsvinn litt av verdiane og identiteten til gatekunsten.


Når me vandrer i gatene i storbyar er det ofte mykje gatekunst å sjå. I Bergen for eksempel synest eg det er vanskeleg å unngå å sjå små og store kunstverk i ulike varianter. Bergen er ein stor by når det gjelder gatekunst, også i europeisk målestokk. Dette er med å tilføre Bergen noko stilig og kreativt. Det er mange stilige og meiningsfulle kunstverk ute på gata i Bergen, og eg synest dette er med å gjøre byen meir levande og meir spennande. Det er mange ulike meiningar om gatekunst, og nokon synest dette er med å øydelege miljøet, og andre meiner at kunstverka gir store verdier. Eg liker å kunne gå forbi ulike kunstverk på gata som har eit budskap, kreativ fargebruk, men også litt humor.
Her er to av mange gate kunstverk som er i Bergen:

Banksy regnes som den mest kjende gatekunstneren i verden. På 1990-tallet starta han med grafitti. Etter ei stund oppdaga han kor mykje fortare det gjekk å bruke sjablonger og stensiler, så han gjekk over til dette, og dette førte til at det blei vanskligare for andre å oppdage han. Banksy er kjend for å ha ein politisk og humoristisk del i arbeidet hans. Hans verk selges og stilles ut i gallerier og museer.
Banksy besøkte Bergen i 2000, og mange blei svært inspirerte. Her er nokon av verka hans.  

(Banksy)

(Banksy)

(Banksy)

Dolk og Pøbel er kjende norske gatekunstnarar. Dolk er i frå Bergen og regnes som en av Norges mest lovende gatekunstnere og samanlignast blant anna med Banksy. Pøbel er frå Stavanger og er mest kjent for å ta grafittikunsten ut i ingenmannsland. Han har også vore opptatt av å endret folks forståelse og forhold til «gatekunst».

- "Du mister street-delen. Det er bare art igjen." Dette var det Dolk svarte når han blei spurd om kva som skjedde når ein flytter gatekunsten frå gata og inn på eit galleri. 
Her er nokon av verka til Dolk og Pøbel.

Dolk (Angels)

(Dolk)

(Pøbel)

(Pøbel)

 MODELL

I denne oppgåva skulle me bruke ein modell som skulle uttrykke enten ein følelse, eit yrke, ei bok eller musikk. Eg har brukt Tonje som modell, og valde å fokusere på følelser men og yrke. Her skal dåke få sjå bildene eg har tatt!

Trist

 Glede

lykkelig danser

Radering på plexiglas 

I den siste tida har me jobba med radering på plexiglas. Dette har vore ein spennande prosess med mykje nytt.













 



 



















Korleis foregår radering på plexiglas?

- Det første me gjorde var å finne eit motiv me ville trykke og deretter risset me det inn på plexiglas. For å risse inn motivert brukte me ein skarp rissepinne, slik at me tilslutt kunne sjå motivet vårt på plexiglaset.

Me låg ark til blaut før me starta å male på plexiglaset. Arket vårt skulle ikkje være heilt vått under trykking, og derfor tørka me arket vårt i ei avis før trykkingen for å få arket vårt fuktig. 

Deretter tok vi malingen vi ønska å ha, over plexiglaset og gnikka inn malingen der me hadde rissa. Så valgde me kor på plexiglaset me ønskja å ha maling og fjerna resten.

Når vi var førnøyde med malingen på plexiglaset, henta me arket vårt og me var dermed klare til å trykke. Da låg me plexiglaset vårt på presseren med arket vårt over. Etter presseren fekk vi trykket vårt, og da var det lurt å legge det i press, for å unngå at det skulle krølle seg.


Her kan dere sjå to av trykka mine:

Det har vore en veldig spennande periode no når me har jobba med trykk. Det er alltid gøy å prøve ut nye ting, og nye utfordringer som gir gøye erfaringer.

Inspirasjonsbilde av Irving Penn!

Eg har vald å etterligne eit bilde av Irving Penn, ein kjend portrett- og motefotograf som eg har skreve litt om tidligare. Eg valde eit bilde som eg synest ver spenannde og litt mystisk. Med enkelte trekk prøvde eg dermed å gjøre bilde til mitt eget. For å ta bildet fekk eg hjelp av ei god venninne, som synest det var spennande å vere med som modell.   


Her er bilete eg skal etterligne:

Først starta eg med å sminke ho med svart ansiktsmaling rundt øynene, og prøvde å få det så mørkt så mulig. Eg fann ein fin plass med litt lys bagrunn, så kunne eg redigere den lysere eller heilt kvit seinere. Ein lys og kvit bakgrunnen er med å gjere eit skarpare og meir klart bilde.
 

   


















Her er utganspunktet mitt som eg ønska å bearbeide i photoshop for å få eit endå betre resultat. Eg starta med å gjere bildet til svart/kvitt. Deretter justerte eg slik at kontrastane blei skarpare, og da blei det svarte i ansiktet ekstra skarpt, og bakgrunnen blei dermed lysare og finare. Men for at bakgrunnen skulle bli som eg ønska måtte eg markere heile personen og dermed klippe ho inn i ein heilt lys og kvit bakgrunn slik at bakgrunnen blei lik som i bilde eg skulle etterligne.



Resultat: 
Her kan dåke sjå korleis resultatet mitt blei. Eg er fornøyd over sluttresultatet, og synest det var eit interresant bilde å bli inspirert av og gjøre til sitt eige.